Biblioteklønsjene på Hovedbiblioteket er altså tilbake, disse begivenheten der man benker seg rundt litteraturen blott til lyst, til ettertanke og innsikt, til inspirasjon.
Og skulle spørsmål dukke opp underveis gis det anledning til å utfordre foredragsholderen etterpå.  Kaffe/te og bokstavkjeks serveres.

Førstkommende lørdag kl 14.00 kommer anmelder i Dagens Næringsliv Ola Hegdal og viser vei i krimjungelen.

Kriminalromaner ligger i tetsjiktet når det gjelder utgivelser, opplagstall og utlån, men hvordan orientere seg i vrimmelen av titler og stabler, hvordan finne de som virkelig merker seg ut?

Torkil Damhaugs Ildmannnen, Peter Temples Sannhet, Tana Frenchs Flukt og Emberland og Rougthvedts Stormlaget – dette var fjorårets høydepunkt innen sjangeren for dagens vert. Disse og en rekke andre godsaker fra krimhylla innbyr dagens lønsj til å få en smak av.

Ola Hegdal er en allsidig kar, han er utdannet litteraturviter og foruten anmelderiet er han serietegner og illustratør, tekstforfatter og foredragsholder. Han har vært fast bidragsyter til radiosatiren Hallo i uken og er opphavsmann til flere tegneseriealbum og bøker.

Gratis inngang

FELLESKAP. IDENTITET. STABILITET.

Dette er mottoet over hovedinngangen til Central London Utkleknings- og Kondisjoneringsanlegg, året er 2540 i henhold til vår tidssregning. Inskripsjonen  er forsåvidt tilforlatelig nok, men resten av boka Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley er en skikkelig tivolitur inn i trollspeilet. Felleskap og identitet vil si at alle  mennesker – innenfor sin kategori – er mest mulig genetisk like, og selvsagt strengt  kontrollert og justert fra den kunstige unnfangelsen av. Stabiliteten kommer som en følge av dette i tillegg til rutinemessig utdeling og tilgang på Soma, et rusmiddel aldeles fritt for bivirkninger. Familien er forlengst avskaffet, sterke følelser er de så og si frigjort fra, seksuelt tilhører alle alle, det er uhøflig å avslå. Krig og nød tilhører historien, kunst er uønsket og forbruk oppmuntret. Et totalt gjennomregulert og sorgløst samfunn. Noen ikke helt tilpassede eksistenser finnes riktignok, men uroen kommer for alvor inn i byen i form av en ung mann med oppvekst i reservatet for urfolk, og med Shakespeare som rettesnor.

Brave new world utkom altså for første gang ut i 1932, det er både utrolig og paradoksalt. Snerten er ikke blitt mindre med årene. Margaret Atwood har skrevet et forord i boka jeg har for handa, det er i seg selv interessant lesning som rammer boka fint inn. Boka om det glade vanvidd.

Åshild

Hurra! I løpet av året vil norske folkebibliotek få sine første e-bøker til utlån (med unntak av Drammen som har hatt dette tilbudet i flere år). Kulturrådet har gjennom sin innkjøpsordningen for skjønnlitteratur bestemt at vi på Deichman er ett av tre bibliotek  i prøveprosjektet for utlån av e-bøker.

Det er bra at kulturrådet tar ansvar og gir et lite spark i baken på en eller ganske treg norsk biblioteksektor. Sammenlignet med blant annet Sverige, hvor det i flere år har vært mulig å låne e-bøker i bibliotekene, er Norge en e-boksinke. Det er derfor svært kjærkomment at en så viktig kulturinstitusjon som kulturrådet nå setter hjulene i gang.

Pressemeldingen fra kulturrådet er dessverre ikke særlig rik på tekniske detaljer. Det står ingenting om hvordan bøkene skal distribueres eller hvilke plattformer de skal være tilgjengelige på, men vi får håpe kulturrådet (i motsetning til norsk bokbransje generelt) vet hva de driver med.

Les mer på kulturrådets nettsider.

Oddvar

Fantasy er en genre som de fleste forbinder med utenlandske navn, som Robert Jordan, Terry Pratchet og George R.R. Martin, for å nevne noen.

I Norge finnes det likevel noen gode forfattere representert innenfor genren og Thore Hansen er en av dem som fortjener å bli trukket fram.

Thore Hansen har holdt på lenge. Han debuterte i 1975 med novellesamlingen Grimaser. Denne samlingen har fått undertittelen 12 science fiction noveller.

Science fiction og fantasy er slett ikke det samme, men beslektet kan man jo si at de er.

I 1988 kom Thore Hansen med sin første bok i Skogland-serien; og mange vil nok være enig i at denne i større grad hører hjemme i fantasy-genren.

(mer…)

Endelig er Biblioteklønsj tilbake på Hovedbiblioteket. Etter et halvt års ufrivilling fravær i skyggen av 22.juli, er det nok en gang duket for engasjerende, lærerike, inspirerende, lattervekkende og tåredryppende foredrag og forfattermøter.
Det er gratis inngang, gratis kaffe og te, og absolutt alle er velkomne!

Det er Biblioteklønsj 2 lørdager i måneden og alt foregår i Nedre sal på Hovedhuset.
Inngangen til Nedre sal er på hjørnet ved trappen som går opp til den midlertidige hovedinngangen (under neonlyset du ser på bildet). Er du allerede på Biblioteket må du altså gå ut, for så å gå inn. Om du er usikker på veien, er det bare å spørre en av oss ansatte. Biblioteklønsjene begynner kl. 14.00 presis og det lønner seg å være tidlig ute for å kapre den beste plassen og den ferskeste kaffen.

Første Biblioteklønsj er allerede lørdag 14. januar. Da kommer Bår Stenvik for å fortelle om skittens kulturhistorie. Med utgangspunkt i boken sin Skitt, forteller han oss om fjøslukt og ekkel bæsj vi skyller ned i do, om den rene fornuft og flekkede olabukser, og om sex, promp og rene hvite flater gjennom tidene. Du kan lese mer om Bår Stenvik og Skitt under denne linken. Resten av vårens innholdsrike Biblioteklønsjprogram finner du her: Biblioteklønsjprogram våren 2012.

Håper å se mange av dere utover våren :-)

Gunnar

Har du sansen for engelske herregårder, landsbysladder og giftmord i grønnsakshagen? Nei, vi snakker ikke Downton Abbey eller Agatha Christie, men Flavia de Luce og krimserien om denne overmåte interessante karakteren.

Flavia figurerer i krimbøker for voksne skrevet av en gråskjegget kanadier ved navn Alan Bradley. Hun er 11 år gammel og beboer av godset Buckshaw sammen med to eldre søstre, en innadvendt far og en forvirret gartner. Handlingen er lagt til 50-tallet og Flavia lever et ensomt, giftig liv i det enorme huset, der hun sysler med sin store hobby og lidenskap: kjemi. Hun er nærmeste eneherskende i sitt fantastiske, velutstyrte laboratorium med tilhørende kjemi-bibliotek arvet av en eksentrisk, avdødd onkel.

Flavias to “Askepott-søstre” stenger henne inne i kott og skap og hevder hun er et adoptert uønsket tilskudd til familien. Selv tar hun igjen ved å forgifte dem bittelittegrann med sine kjemi-brygg. Godsherren og Flavias far er en typisk fåmælt krigsveteran og gentlemann, med få penger og kun én interesse: frimerker.

(mer…)

“The Devil led us to the wrong crib”…. Dette sa adoptivmora til Jeanette når ho var sint på henne, og det var ho ofte.
Dette er sjølvbiografien til Jeanette Winterson, ei av dei beste britiske samtidsforfattarane eg veit om.
Det er ei fortelling om kjærleikslaus oppvekst, ei spanande historie om å finne den biologiske mora si, det er trist, opprørande, til tider tragikomisk, OG optimistisk!
Jeanette Winterson brakdebuterte i 1985 med romanen Oranges are not the only fruit (på norsk: Ikke bare appelsiner). Boka vart filmatisert og gjekk som BBC-serie med stor suksess.

Dei som har lest romanen og gir seg i kast med sjølvbiografien, vil kjenne igjen ein god del av stoffet i den første delen av boka.

(mer…)

Lørdag 14. januar kl. 14.00 kommer Bår Stenvik til hovedbiblioteket for å snakke om sin nye bok “Skitt — mennesket, møkka og kulturen”.

Boken tar for seg og handler om det urene, fundert i forfatterens egne livserfaringer, fra fjøslukt og saueskitt til urban høykultur.

(mer…)

For meg er jula en tid for lesing. Jeg har noen faste ritualer som går igjen år etter år. Den hyggeligste av disse heter “Et julekvad” og  er Charles Dickens klassiske historie om Ebeneser Knug; den supergjerrige og humørløse mannen som ble hjemsøkt av de tre åndene og som til slutt fattet julens sanne budskap. En ordentlig julefortelling med lykkelig slutt.  Et julekvad tar jeg gjerne fram en gang i første halvdel av desember og leser litt i frammot jul – passer godt sammen med kaffe og noe i glasset.

Et annet rituale foregår 1. juledag. Det består i at jeg hvert år ønsker meg årets Thore Hansen-bok (les: bestiller), og når bøkene er pakket opp på julaften legges den eller de (enkelte år er han ganske produktiv..) på kaffebordet, klare til neste dag. Da er det bare å sette seg godt tilrette med bok, pledd og snop. Å lykke!

I det hele tatt er det få ting som er så hyggelig som å kunne krype under pleddet med en bok, og ha noe varmt innen rekkevidde, spør du meg.  Å forsvinne inn i en helt annen verden og bare la resten av verden seile sin egen sjø, er ren terapi.  Jeg gleder meg allerede til å kunne lese både gamle kjenninger og stifte helt nye bekjentskap. Og om noen skulle lure – årets Thore Hansen-bok er allerede bestilt…

Astrid

Til Bestefar
Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens sjel av Lars Mytting.

Ask, or, eik!

Til Bestemor
Skitt : mennesket, møkka og kulturen.

Bår Stenvik skriver i denne boken om det urene, fundert i forfatterens egne livserfaringer, i alt fra fjøslukt og saueskitt til urban høykultur. Skitt inviterer deg med på en reise gjennom rent og urent – i tankene og i verden rundt oss. Passende nok kommer forfatteren til Biblioteklønsj på Deichmanske bibliotek lørdag den 14. januar for å snakke om denne boken.

Til Far
Roma nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv.

Simen Ekern har her skrevet om Romas nære historie fra andre verdenskrig og fram til i dag. Dette er en spannande periode der politikk, religion og kriminalitet overlapper hverandre og har dannet en maktstruktur som fremdeles setter sitt preg på landet og byen. Du tror ikke det før du leser det.

Til Mor
Minnen (Erindringer) av Torgny Lindgren.

Denne selvbiografiske boken tar opp forfatterns liv, med tanker om døden og tiden, om sannhet og løgn med et innblikk i forfatterens eget univers. Les den gjerne på svensk.

Til storesøsken
Tigerjakt av John Vaillant.

Tiger.Jakt.Russland.

Til småsøsken
Bone av Jeff Smith
Denne tegneserien blander humor og fantasy som Ringenes Herre til en passende julegave.
Det fine er at denne digre boken kan også andre stjele seg til å lese når dei små må i seng.

Til slutt
Saa mangen en trivelig julegris
mot helgen finder sit livs forlis.
Rundt grænder lyder der skarpe knald -
og griser stuper i snesetal

Som tit det hender, den enes død,
saa ogsaa her, blir den andens brød.
Den som faldt og forlot sin post
skjenker den herligste julekost.

Julegrisen, dens levnet og vekst
derfor skal ha sin berømmelses tekst.
Den mindes med tak, naar ribbe og sul
yder sit bidrag til: glædelig jul!

 Terje

Neste side »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.